Den ÅNDELIGE NATTEN er en tid da alt lys er borte. FØLELSENE roper om “mørke, tomhet, uvirkelighet”. TANKENE forteller at “alt er en illusjon”.
I virkeligheten er natten slett ikke en tid hvor Gud er taus eller fraværende. Det er en tid hvor Gud går dypere. Hvorfor? Fordi han vil OVERTA der mine menneskelige krefter ikke strekker til, eller bare er i veien. Natten er en tid hvor det gamle dør. Min egen vilje, styrke, antipatier og sympatier, min selvopptatthet, min egen (begrensede) kjærlighet. I natten mister jeg mitt eget, blir totalt maktesløs, for at OPPSTANDELSENS KRISTUSLIV skal bli min drivende kraft.
Oppstandelsens liv i meg vil TA OVER mine bønner, min evne til å elske, mitt syn på andre mennesker, min tålmodighet, min åndelige tjeneste. Det er nåde å få lov til å gå gjennom natten. For det handler om å trenge igjennom til et SKATTKAMMER.
Vi ser i Bibelen hvordan Gud gjør store ting midt i natten. Det er om natten Jakob kjemper med Gud og får et nytt navn (1.Mos. 32:24-). Det er om natten Israels barn blir befridd fra Egypt og går gjennom Rødehavet (2. Mos. 12:29,42/14:19-). Om natten blir Jesus født i Betlehem. Og om natten – før grålysningen – står Jesus opp fra de døde.
Jesus forteller at når bonden står opp, har såkornet spiret om natten, uten at han vet hvordan det har gått til (Mark. 4:26-). Det er også om natten – åndelig talt – at jeg dør fra å “prøve å være slik jeg burde være” – for å oppstå som “DEN JEG ALLEREDE ER”.
Det er i grålysningen Gud varsomt lar meg oppdage og ønske velkommen det himmelske livet som allerede finnes. Og det er etter en lang natt jeg våkner av søvnen og kan utbryte med Jakob: “Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg VISSTE DET IKKE!”(1.Mos. 28:16). Det er etter denne natten Jakob reiser et alter i sitt liv og kaller det ”Betel”, Guds hus, stedet der Herren bor.
Kanskje må det en natt til, for at jeg skal finne at livet ikke er noe jeg skal prestere, det er noe som er gjemt i mitt indre som jeg skal OPPDAGE. Ikke oppnå. Jfr. lignelsen til Jesus om “perlen i åkeren”. (Matt. 13:44-). Hvorfor har jeg kjempet og søkt etter dette “der framme”? Kjærligheten og helligheten er noe jeg allerede eier i mitt indre dyp. Men det er oftest om natten denne skatten forløses og frilegges.
“Guds kjærlighet ER utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd” (Rom. 5:5). Guds kjærlighet er “lastet ned” i min sjel. Det er evner, ferdigheter som venter på anledningen til å vise seg! Jeg behøver ikke produsere noe, den venter på at morgenen gryr!