Dramatiske påskedager

Det var dramatiske dager. “Tiden er inne”, sa han, men det var ikke så lett å fatte hva han mente. Alt gikk så fort. Hyllesten fra folkemassene, påskemåltidet kun med oss som stod ham nærmest, den overraskende vaskingen av føttene våre, sviket fra Judas, pågripelsen i hagen og Peter, av alle, som fornektet ham! Deretter den forferdelige rettergangen og henrettelsen på korset. Alt ble håpløst og mørkt.

Men så…rapportene om den tomme graven og deretter Kleopas og hans venn som kom andpustne fra Emmaus og fortalte hva de hadde opplevd. Det var som om vi begynte å se konturene av noe ufattelig. Ordene i lovsangen vi bruker under påskemåltidet ble med ett mer enn en flere hundre år gammel overlevering fra forfedrene…