“ALT MENNESKELIG HAR SIN PLASS I MESSEN” skriver forfatteren Knut Ødegård (1945-) i en artikkel om “dei mørkaste krokar i menneskesinnet”. (Vårt Land 18.09.17).
Det handler om at ALT MENNESKELIG har sin plass i mitt forhold til Gud!
Jeg leste om en svensk mor som fromt fortalte sin lille datter at vi skulle gi “allt det finaste” til Gud. Datteren svarte “och allt det fulaste”. Datteren hadde skjønt det!
Alt i mitt liv «har sin plass i messen». Både det gode og det dårlige, det vare og det brutale. Alle mine tanker, erfaringer, reaksjoner og følelser har sin plass i mitt forhold til Gud. Alt som er MENNESKELIG: Det stolte og det skammelige, det ømme og det ødeleggende, det vakre og vonde. Både sorg og sinne, smerte og sødme, gråt og glede, det edle og elendige. Alt det menneskelige er en KONTAKTFLATE mot Gud.
Alle mine menneskelige erfaringer og reaksjoner og følelser har sin plass. Ikke bare det pene og pyntelige, «åndelige» eller gode og gudfryktige. Men også det rå og upolerte. Det «finaste» og det «fulaste».
Alle slags syke og skrøpelige og plagede har sin plass hos Jesus. Ingen blir vist bort. Det er plass for blinde, døve, lamme, undertrykte. Alt som er skadet, falt, vaklende.
Det er plass for alle syndere i MESSEN. Det er ingen grense, ingen er utenfor rekkevidde for Guds NÅDE i Kristus Jesus. Det er plass for de forvirrede og villfarne i messen, for fariseere, hyklere og religiøse treller. “Kom til meg, ALLE dere som strever og bærer tunge byrder”(Matt. 11:28).
Jesus STRAKTE ARMENE UT for oss alle på korset. Og ga plass for de plagede og redde, mismodige og fryktsomme, de selvfordømmende, de forkastede, skamfulle og foraktede.
Har vi fått med alle? Sikkert ikke. POENGET er at INGEN er utestengt fra å møte Gud eller å kjenne ham. Jesus var og er en åpen favn. Og han ønsker å gjøre den kristne kirken til et gjestfritt sted, der livet kan leves uten frykt med all vår MENNESKELIGHET. Det får vi øve oss på.